Sunday, April 25, 2010

Jeg har visst blogg jeg!!


Du skal slippe å høre om alt jeg har gjort siden forje innlegg. Du skal få slippe å høre om forlovelsen, om det fantastiske året på Sygna og det som skjedde der. Du skal få slippe å høre om familieturen til Kenya og Uganda. Gjennsynet med mine venner i Uganda som var helt unikt.

Nå er nå og da var da. Her går det i skole, fotball, jobb og bryllup. Og dette var et lite innholdsrikt innlegg. Men budskapet er: Jeg er igang med blogginga!!

Friday, August 15, 2008

Sygna er i gang!

Da e sygnaåret igang. Ej kom hit for et par daga siden. For øyeblikket e det stille å rolig, men på Lørdag blir det høylytt snakking i gangane. Veldig spent på ka folk som kommer osv. Første uka skal vi på en todagers bli kjent tur. Der skal vi gjør mye artigt.

Førsteinntrykket mitt av Sygna e kjekt personale. Tror ej skal trives her. Skulle gjerne hatt ei viss jente her ilag med meg, men slik e det ikkje.

Ha en bra høst. Vi prekast!

Tuesday, July 29, 2008

Om galninger på fotballkamp...

Søndag kveld tok ej turen te stadion for å se Ålesund spille mot Viking. Når man skal på Ålesundkamp er man vanligvis veldig glad når man kommer, men svært deprimert når man går derfra. Resultatet skrive ej ikkje mer om.

Denne dagen stod jeg med de ivrige supporterne. De kaller seg Stormen. Ej vil karaktirisere meg sjøl som ganske aafk patriotisk. Men ej må nok revurdere det litt nå. For folk e jo så ekstremt gærne. Ka får ei 50 år gammel dame til å vise fingeren te dommeren, for en liten feil dommeravgjørelse? Slike middelaldrende dame va det mange av. Skjellsorda hagla. Det som foryndra meg minst e kor dårlig peiling dei ivrigste supporerane har. Når en blir klart felt av en aafk spiller, og Viking får frispark. Hyle folk om at det e filming. Tør faktisk åvedde på at dei som har rørt en fotball minst ganga e dei ivrigste supporterane. Nokke som e bra. Blir bare litt ekstremt....Og aller mest morsomt...

Saturday, July 26, 2008

Ei fantastisk uke.













Uka som har passert har verdt den beste ej har hatt på lenge. Ja, kanskje på fleire år.
Forgje Fredag dro ej, og min bror Asgeir på Kent konsert i Molde. Der traff vi Hald Kjetil. Veldig bra å slå av en prat der. Musikken va så som så. Tok ikkje heilt av. Det syns verfall ej.

Søndag kveld tok ej nattbussen til Oslo, og Spydeberg. Der møtte ej min kjære Cathrine. Vi hadde det perfekt. Dro på en todagers båttur, hvor vi grilla, bada, og overnatta i båt. Været va en fryd, og selskaper likeså.




Operahuset sitt takk va reine fjellturen! Høyt, og bratt. Selve utsikta va bra, men ganske stygt område rundt. Det skal visstnok bli mye finere rundt.

Får flere bilde. Sjekk her, for flere bilde.

Friday, July 4, 2008

Gjør det du kan. Bruk det du har.,


Mange av oss er bundet av den såkalte janteloven. Hvorfor?
I Krik nytt idag stod disse fine setningene.
Tenk over det her. Å bruk det du vet du kan!

  • Utfordringer er til for å tas!

  • Talenter er til for å brukes!

  • Alt er Mulig!


Tenk litt på det her. Ka har du å tape. Ka vil du huskes for? Kenn e det du har respekt for?
Dei som rakka ned på deg for å bli høyere sjøl? Eller Gud som har skapt deg, å som du skal stå foran på denne verdens siste dag?

Wednesday, June 25, 2008

Hei alle sammen!

Ej har altså skifta blogg. No har Det blir en det vel seg slik at svært få finne fram til denne sida. Det blir vel bra etterhvert.

Ej e ferdig med mitt år på Hald Internasjonale Senter i Mandal. Å jah. Får et vanvittig år det har verdt! På alle måte. Lært mye om meg sjøl, og ikkje minst om den store verden der ute. Afrika som ej bare har sett på Tv e liksom så nærme no. Ja så nærme at ej ikkje kan la være å gjøre noe får en litt mer rettferdig verden!

Utvikla meg har ej gjort. Mange sei ej har blitt meir snakkesalig. Mest sannsynlig fordi ej har meir å snakke om. Det blir en klisje å sei at livet e meir enn fotball. Men jo; Ej må nok sei det. Likevel_ Fotballen e så vanvittig viktig. Den sprer en livsglede som bare Jesus kan overgå. I Uganda spilte ej fotball ca hver Onsdag med noen studenta. Ukas høydepunkt uten tvil.


For to måna siden landa ej altså her i Norge. Får et kaldt land. Tida har gått så fort, fra ej sa Hade til venna der nede, til ej no sitte hjemme i stua å ikkje heilt forstår ka ej har verdt med på. Fire daga etter at vi ankom Norge dro vi til Hald for å ha to måna me undervisning. To kjempe måna. Lærte enda meir. Høydepunktet va å ha med meg min gode romkamerat Moses hjem til familien min. Vi fortalte om Uganda til skola, og til bedehus. Moses fortalte si historie som gatebarn i Uganda. Ungane satt som fengsla! Noen daga etter et skolebesøk, kom denne meldinga inn til lokalavisa:


"Vil takke for en flott time med Moses fra Uganda, og at han delte sin historie med klassen. Bra for oss nordmenn å høre hvordan andre land har det" 7-Klassing Sellenrå.

Utrolig kult. Det hjelpe faktisk at vi går rundt å informera=)

Vi besøkte Elisabeth på Valderøya. Tok en tur til Alnes fyr.



Andre høydepunkt har verdt:

Gjensyn med Cathrine=)


Rett fra 35 grader til skitur i Vaksivika. Heilt nydelig. Låra mine va nok ikkje i toppform, men å gli ned i telemarkski på den over middels gode snøen va ubeskrivelig! Ej e evig takknemmelig for å få bo i et slikt konge land!

Alle folka på Hald e kanoon. Her e en brøkdel samla på en knaus over skolen. Kjempe utsikt!


Landkvelda. Fått vite meir om opplevelsane til dei som har verdt, eller e fra dei ulike verdensdelane.


Team Uganda sier takk og farvel for denne gang. Vi møtes vel igjen. Men vårt forhold blir nok aldri det samme:P

Den evig gode tida på Hald va over. Galne folk går hver til sitt. Møtes igjen. Det gjør vi!
Det triste e at det ikkje blir like sannsynlig å møte dei internasjonale igjen. Ej skal nok til Uganda, men dei andre folka ser ej nok ikkje før i himmelen. Dete det som e så bra for oss kristne. Det e ikkje slutt her. Det har så vidt begyndt. I himmelen foregår den store festen=)
Ej grein nok noen innvendige tåra når ej måtte sei hade til Moses. Han veit ikkje ka som møte han i Uganda. Ej ber Gud passe på han. Ej kan prøve å forstå, og lære mye om fattigdom. Men å virkelig vite kordan det føles å leve i det. Det kan ej aldri virkelig forstå!